Politikerduell på Nor-Fishing: — Forventer at regjeringa følger opp

Da advokatfirmaet Wikborg Rein inviterte til debatt om temaer som kvoter, regulatoriske forhold og fiskerinæringens rolle i norsk beredskap – ble det meningsveksling på scenen. Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss forklarte regjeringens posisjon – samtidig som Høyre, FrP og organisasjonen Fiskebåt la fram sine syn.

Før debatten satte Wikborg Rein stemningen med seminar. Ved hjelp av eksperter og Gunn Alice Birkemo fra forsvarets forskningsinstitutt, fikk forsamlingen innblikk i status på skatt, regulatorisk utvikling, skipsbygging og matvareberedskap.

Etter en kort pause kom debattleder Siv Sandvik på scenen sammen med minister Sivertsen Næss, Monica Molvær fra Høyre, Bengt Rune Strifeldt fra FrP og Audun Maråk fra Fiskebåt, havfiskeflåtens organisasjon.

Se hele debatten her

En totalberedskapsmelding uten fisk

Debattleder Sandvik hadde søkt etter begrepet «fisk» i totalberedskapsmeldingen, og bare fått treff på «geografisk». Likevel mener politikerne at fiskerinæringen har en viktig rolle i landets totalberedskap.

Audun Maråk i Fiskebåt savnet mye i totalberedskapsmeldingen.

— Vi er ikke imponert over totalberedskapsmeldingen, og savner en avklaring: Hva slags forventninger har regjeringen og Stortinget til fiskeflåten og sjømatnæringa? Hvilken rolle kan vi spille? Vi har tilstedeværelsen – vi kan bidra med transport, lager, slepekraft, vannproduksjon – større fiskefartøy er til og med minikraftverk – men dette er ikke vår jobb. Fiskeri- og havministeren bør invitere oss til et møte sammen med forsvarsministeren.

Bengt Rune Strifeldt fra FrP stemte i:

— Sjømatnæringa må løftes opp og fram som en beredskapsaktør – og så må vi huske at de også er våre øyne og ører langs kysten.

CO₂-avgifter engasjerte alle

Sammen med Molvær fra Høyre angrep han også dagens CO₂-avgifter, som skadelig for bunkringskapasiteten i Norge.

— Når fartøyene reiser til andre land for å bunkre er ikke det bare skadelig for klimaet til verden som helhet – det betyr samtidig at vi ikke har folkene og fartøyene her i Norge dersom noe skulle skje, sa Molvær, som også minnet om at det er viktig for beredskapen at størst mulig del av fiskerinæringen er eid av norske aktører.

Maråk var også skeptisk til CO₂-avgiften.

— Avgiften tjener ikke sin misjon og kan utgjøre en stor forskjell i beredskapssammenheng; en særnorsk avgift på fiskeflåten gjør at bunkringsanleggene i Nord-Norge blir lagt ned.

Sivertsen Næss hadde forståelse for innvendingene.

— Denne avgiften – som for øvrig ble innført av Høyre og FrP – har vært krevende for fiskerinæringa. Ulike konkurransevilkår gjør at omstilling blir ekstra krevende når alternativene ikke er på plass enda. Vi er derfor opptatt av å styrke kompensasjonsordningen, og nå er det satt av 640 millioner til kompensasjon for at dette skal påvirke fiskeflåten mindre.

Kvotekaos?

Debatten dreide deretter over til kvotesystemet. Strukturkvoter, altså den ekstra fiskekvoten et fartøy kan få når et annet fartøy tas ut av fiske, er en het potet for politikerne.

Nå har kvoteprisene økt, samtidig som gjeldsgraden øker i næringa. Maråk i Fiskebåt ønsket seg en avklaring.

— Vi har ventet på en avklaring i 10 år, om vi ser tilbake på alle utredningene som har vært. Ordningen har ført oss fra en ulønnsom og subsidiert fiskeflåte til en lønnsom og effektiv flåte. Det hadde ikke vært noen hensikt i å slå sammen og strukturere flåten uten muligheten til å beholde kvoter – og vi ga fra oss andeler på torsk, sild, makrell og mer for å sikre en langsiktig fordeling, som også langt på vei er stadfestet på ny av Stortinget. Det er fiskerne som har betalt for strukturordninga – og de må også få beholde gevinsten i kystfiskeflåten og havfiskeflåten.

— Nå er regelverket endret flere ganger og mange kan komme i klemma på grunn av kvotetaket. Endringene medfører at enkelte fartøy en kort periode kan komme over kvotetakene – og det må vi akseptere. Ellers endrer man rett og slett forutsetningene som kyst- og havfiskeflåten gjorde sine investeringer på.

—  Vi forventer at regjeringa følger opp det brede kompromisset med Stortinget i forbindelse med kvotemeldingen.

Kort skattedebatt

Skattedebatten mot slutten ble kort, og debattleder Sandvik rakk ikke annet enn å spørre deltagerne om de trodde på et skatteforlik til høsten. Sivertsen Næss svarte ja, og det gjorde også Strifeldt fra FrP – gitt at formueskatten skrotes helt.

Så da får vi se om politikerne blir mer enige på forhandlingsrommet enn de ble på scenen under Nor-Fishing 2026.